Den Långa resan
Del 2. Norge
Før Torleif Tänkare og de andre vikingene kom til Holmestrand skulle de innom Borrehaugene. I nærheten var det en vikingeboplass og utenfor den lå vikingenes gravplass. Det var Oden som hadde bedt Torleif å ta med mennene for å besøke gravhaugen til en annen god venn som hadde dødd for ikke så lenge siden.
De fant et fint sted hvor de fortøyde båten, og lot to menn bli igjen for å passe den. De hadde fått høre det var mange som stjal eller plyndret båter som lå langs kysten. Torleif Tänkare og de andre vikingene som ikke ble igjen for å holde vakt, begynte å gå.
Etter å ha gått i 2-3 minutter, kom de til en landsby. Den var litt større enn deres egen landsby hjemme i Sverge. Thorleif og mennene ble først mottatt av en flokk med nysgjerrige barn. Barna løp rundt beina på Torleif og vikingene. Thorleif gikk mot langhuset der det dukket opp en kraftig kar med rødt hår og skjegg. I beltet hadde han et sverd som Thorleif aldri hadde sett maken til. Ytterst på håndtaket var det et det et dragehode likt det de hadde gitt til Nessie, bare mindre. Bladet var så tykt og spisst at Thorleif var sikker at det kunne dele en stein på midten. Mannen i døra ropte bort til Thorleif som stod omtrent15 meter borte. Thorleif hørte hva han sa, men mannen ropte igjen: "Jeg er høvding Olaf Kvass-sverd. Hva kan jeg hjelpe dere med"? Thorleif gikk noen skritt nærmere og svarte at han var Thorleif Tänkare fra Brålanda i Sverige. Han fortalte også at Høvding Oden hadde sendt han på besøk til noen venner i Holmestrand. Thorleif tok en liten pause og så spurte han om det var mulig for han og hans menn å overnatte i landsbyen til neste dag. Olav tenkte seg godt om. Så svarte han at de kunne overnatte derom han tre av hans menn fikk være med til Holmestrand. Thorleif svarte ingenting, men bare tok ham i hånden .
Litt senere dro Thorleif Tänkere og fem menn mot Borrehaugene. Da de nesten var framme, stoppet Torleiv ved en busk og plukket opp en gjørmete ting. Det var umulig å se hva det var, men like ved var det en bekk. Thorleiv bøyde seg ned og holdt gjørmeklatten under vannet. Gjørma forsvant etter hvert. Til syne kom det en stein helt lik den Thorleif hadde laget mobiltelefonen av hjemme i Sverige. Thorleiv smilte et stort smil og putta steinen i posen han hadde i beltet. Torleiv tenkte at nå var han kvitt et problem, men hadde fortsatt mange igjen. Han måtte jo lage mobiltelefonen av steinen han hadde funnet, og det vanskeligste var å få den til å virke så langt unna. Nå kunne de se gravhaugen de skulle til. Det gikk raskt å komme bort til gravhaugen. De hadde med seg et lam de ofret til Odin for at Svein Svenson, som han het, skulle få et godt liv i Valhall.
Etter at de hadde ofret, startet Torleif Tänkare og vikingene å gå tilbake til landsbyen. Etter at de hadde gått en stund, så de at par vikinger på stien foran seg. Det var fem stykker, - èn mindre enn dem. Mennene foran dem trakk sverdene sine og gjorde seg klar til kamp. Da kom Torleif på en idè hvordan han kunne skremme bort de andre, for han var som vanlig ikke noe lysten på kamp. Torleif som hadde gått bakerst, hadde hoppet inn i buskene i det samme han hadde sett de andre foran på stien. Han trodde de ikke hadde sett ham. Det var tydelig at det hadde de ikke gjort heller, for de bare samlet seg i en flokk, klar til å slåss. Torleif åpnet sekken sin der de hadde hodet på lammet de hadde ofret. Det lå en lang pinne ved siden av Torleif. Han tok den og festet hodet i enden av pinnen. Torleif løftet pinnen forsiktig opp av buskene han satt i. Først var det ingen som så hodet, men da skreik Torleif så høyt han kunne. Alle skvatt og så hodet i buskene. Torleifs menn som visste at det var Thorleif, sto helt stille og så på de andre som løp vekk så fort de kunne. Da de andre var langt inne i skogen, satte Thorleif i å le. Resten av mennene lo også, og Asterix sa: "Du reddet oss igjen du, Thorleif Tänkare"!
En kort stund etter var de tilbake i landsbyen der de overnattet. Der fikk de mat og la seg til å sove. Tidlig neste morgen dro de tilbake til båten. Nå var de fire flere enn da de kom. Olav Kvass-sverd og tre av hans menn var blitt med som avtalt. De to mennene som var igjen i båten fortalte at alt hadde vært stille og rolig.
Da de begynte å ro mot Holmestrand, tok Thorleif fram steinen og begynte på mobiltelefonen. Han var nesten ferdig da han hørte en av mennene rope: "Der, - han vi satte på båten". Thorleif la steinen tilbake i posen og gjorde seg klar til å gå i land. Da de kom i land, så de en bratt sti gå i sikk-sakk oppover fjellsiden. Med Thorleif foran begynte vikingene å klatre oppover fjellsiden. Midt i fjellsiden var det en stor hule. Der stoppet Thorleif og de andre for å hvile seg. Thorleif tok fram mobiltelefonen og gjorde den helt ferdig. Hulen de stoppet i var så stor at det kunne bodd et troll der. Pausen var ikke lang, så det var bare så vidt Thorleif rakk å gjøre ferdig mobiltelefonen. Resten av veien til toppen av fjellet gikk uten problemer.
På toppen av fjellet gikk de bortover kanten en stund før de kom til en høyde. De klatret opp på toppen av høyden og så utover havet. Derfra kunne de nesten se hjem til Brålanda.
På vei til Rafnaberg gård, der vennene bodde, kom de til en landsby. Der sto det en mann i et vindu og holdt på med en gullklump. Thorleif gikk bort til mannen og spurte hva han skulle ha for den gullklumpen. Mannen sa han trengte en god kniv. Hvis noen lagde en god kniv til ham, ville han gi bort gullet. Torleif sa seg villig til å lage en kniv. Mannen ga Thorleif et knivblad og sa at han måtte lage et godt håndtak. Thorleif gikk for å finne noe han kunne bruke til håndtak med en gang. Etter en stund fant Thorleif noen bein fra en elg. Thorleif hadde laget mange ting av elgbein hjemme i Sverige, - så dette kunne han. Det tok bare et par timer å få ferdig kniven. På håndtaket var det fine utskjæringer og bladet hadde Thorleif slipt så det var kvasst. Thorleif tok med kniven til mannen som prøvde den. Mannen så lenge på kniven, snudde og vendte på den. Så sa han: "Bare ta gullet"!
Thorleif visste at det var en treskjærer i et av husene i landsbyen. En av vikingene, Børre, hentet treskjæreren. Thorleif spurte om han ville lage et dragehode til dem for gullstykket. Treskjæreren godtok tilbudet og satte i gang med det samme. Halvannen time etterpå var dragehodet ferdig. En av mennene fikk i oppgave å bære det.
Thorleif og mennene fortsatte mot Rafnaberg gård. De var ikke langt unna. Det hadde begynt å mørkne da de dro fra treskjæreren, og da de kom fram, var det helt mørkt. De ble tatt vel i mot av vennene på Rafnaberg. Thorleif fortalte med en gang hva deres besøk kom av, og at de ønsket å teste mobiltelefonen med en gang. Torleif og to av mennene på Rafnaberg, sjefen og hans beste mann Eirik, gikk ut i skogen. Der tok Thorleif fram mobiltelefonen og forklarte om ånden som kastet en liten pakke med ord til en annen mobiltelefon. Alle tre ventet spent da Thorleif trykket på den eneste knappen på mobiltelefonen. Pip, pip, pip var lyden de hørte. Det var opptatt....... Det var tydelig at noen snakket i de to andre mobiltelefonene. Eirik sa at de fikk prøve igjen neste kveld.
Det de ikke visste, var at Høvding Olav Kvass-sverd hadde stått bak et tre hele tiden. Han hadde sett Thorleif og de to andre gå ut i skogen og bestemt seg for å gå etter. Olav Kvass-sverd var også interessert i å vite om mobiltelefonen virket og se hva dette var for noe spennende, så han bestemte seg for å følge etter Thorleif og de to andre neste kveld også.
Den natten fikk Thorleif nesten ikke sove. Han lå og tenkte på om mobiltelefonen vill virke og hva som ville skje hvis den ikke virket. Neste morgen sto Thorleif opp og tok på seg klærne. Mobiltelefonen lå fortsatt i posen i beltet: Den dagen var Thorleif for seg selv mesteparten av dagen. Han gikk rundt i skogen og kastet kniv på trærne. Thorleif var flink til å kaste kniv, for han pleide å kaste med kniven når han tok en pause fra treskjæring, spikking og når han skrev brev på stein til sin kjære Det var da Thorleif skulle hente kniven som sto i et tre, han så noe som blinket mellom to busker. Han bøyde seg ned og tok opp noe som han først ikke skjønte hva var, - men så oppdaget han hva det var. Det var en gullring. Det første han tenkte på da han så ringen var Berthildur Sköldmö. Hun skulle få denne ringen av Thorleif.
Da det ble mørkt den dagen, gikk Thorleif tilbake til Rafnaberg for å spise. Etter at vikingene hadde spist og drukket, gikk Thorleif, Eirik og Sverre ut i skogen. Olav Kvass-sverd fulgte etter denne gangen også. Da Thorleif ringte denne gangen, ringte det: pip..........pip.......... pip......, og helt plutselig hørte de en stemme som sa "hallo". Eirik og Sverre gikk nærmere og så på denne rare tingen. "Hallo", sa det igjen i mobiltelefonen, så Thorleif spurte: "Er det deg, høvding Oden"? Stemmen i mobiltelefonen bekreftet at det var ham. Thorleif ble så glad og ropte inn i røret. Mobiltelefonen virket så høyt at Oden sikkert fikk vondt i ørene. Olav Kvass-sverd hadde nesten gitt fra seg et rop av bare forbauselse da det hadde svart i mobiltelefonen. Han hadde så vidt klart å holde ropet for seg selv. Nå hadde han bestemt seg for å stjele mobiltelefonen........ Sverre bestemte at Thorleif skulle ha mobiltelefonen på rommet sitt den natten. Thorleif hadde nemlig fått eget rom.
Den natten sovnet Thorleif med en gang han la seg. Midt på natten snek Olav seg inn på rommet til Thorleif og tok med seg mobiltelefonen. Han kom seg helt ut uten å bli oppdaget. Der ventet mennene hans. Olav og mennene hans løp helt tilbake til den stien de hadde kommet opp. Der klatret de nedover i full fart. Da de kom ned til vannet, gikk de forbi skipet til Thorleif som var bevoktet av to menn. Olav hadde sett et skip fra toppen av åsen som ikke var bevoktet. Skipet Olav hadde sett var litt mindre enn skipet til Thorleif. Litt etter var Høvding Olav og mennene på vei tilbake til Borre.
Neste morgen da Thorleif våknet, tok han posen mobiltelefonen lå i. Han ble forskrekket og overrasket da han oppdaget at mobiltelefonen var vekk. Han løp inn til Sverre og fortalte at mobiltelefonen ikke lenger lå i posen hans. Sverre sa at han hadde sett Thorleif putte mobiltelefonen i posen kvelden før. Det var da en av mennene kom og sa at Olav og mennene hans var forsvunnet. Thorleif og Sverre bestemte seg fort for at Thorleif og hans menn skulle forfølge Olav.
Det tok ikke lang tid før Thorleif og mennene var tilbake i båten. De som hadde voktet båten fortalte at en båt lenger borte på stranda var stjålet. Thorleif og mennene hans var klar over at Olav trolig ikke var i Borre mer. Men noen i landsbyen hans visste nok hvor han var.
De gikk i land på samme sted som sist de var i Borre. Også nå lot de to menn bli igjen. Raskt var de framme i landsbyen igjen. Asterix snakket med en mann, men han ville ikke si hvor Olav var. Da kom Thorleif og sa at nå som de hadde dragehodet, kunne de plyndre landsbyen hvis de ikke straks fortalte hvor Olav var. De var tydeligvis ikke lysten på noen kamp, og de fortalte straks at Olav nettopp hadde dratt til noen vikingevenner i Danmark. Under press fortalte de videre at stedet de skulle til i Danmark het Herning. Thorleif og mennene løp tilbake til båten, og like etter satte de seil ut Oslofjorden - mot Danmark.
Vil de finne Olav Kvass-sverd og hans menn i Herning? Vil de få bruk for drakehodet? Hvordan kommer de seg til Herning? Herning ligger jo inne i landet! Vil de finne igjen mobiltelefonen?
Før Torleif Tänkare og de andre vikingene kom til Holmestrand skulle de innom Borrehaugene. I nærheten var det en vikingeboplass og utenfor den lå vikingenes gravplass. Det var Oden som hadde bedt Torleif å ta med mennene for å besøke gravhaugen til en annen god venn som hadde dødd for ikke så lenge siden.
De fant et fint sted hvor de fortøyde båten, og lot to menn bli igjen for å passe den. De hadde fått høre det var mange som stjal eller plyndret båter som lå langs kysten. Torleif Tänkare og de andre vikingene som ikke ble igjen for å holde vakt, begynte å gå.
Etter å ha gått i 2-3 minutter, kom de til en landsby. Den var litt større enn deres egen landsby hjemme i Sverge. Thorleif og mennene ble først mottatt av en flokk med nysgjerrige barn. Barna løp rundt beina på Torleif og vikingene. Thorleif gikk mot langhuset der det dukket opp en kraftig kar med rødt hår og skjegg. I beltet hadde han et sverd som Thorleif aldri hadde sett maken til. Ytterst på håndtaket var det et det et dragehode likt det de hadde gitt til Nessie, bare mindre. Bladet var så tykt og spisst at Thorleif var sikker at det kunne dele en stein på midten. Mannen i døra ropte bort til Thorleif som stod omtrent
Litt senere dro Thorleif Tänkere og fem menn mot Borrehaugene. Da de nesten var framme, stoppet Torleiv ved en busk og plukket opp en gjørmete ting. Det var umulig å se hva det var, men like ved var det en bekk. Thorleiv bøyde seg ned og holdt gjørmeklatten under vannet. Gjørma forsvant etter hvert. Til syne kom det en stein helt lik den Thorleif hadde laget mobiltelefonen av hjemme i Sverige. Thorleiv smilte et stort smil og putta steinen i posen han hadde i beltet. Torleiv tenkte at nå var han kvitt et problem, men hadde fortsatt mange igjen. Han måtte jo lage mobiltelefonen av steinen han hadde funnet, og det vanskeligste var å få den til å virke så langt unna. Nå kunne de se gravhaugen de skulle til. Det gikk raskt å komme bort til gravhaugen. De hadde med seg et lam de ofret til Odin for at Svein Svenson, som han het, skulle få et godt liv i Valhall.
Etter at de hadde ofret, startet Torleif Tänkare og vikingene å gå tilbake til landsbyen. Etter at de hadde gått en stund, så de at par vikinger på stien foran seg. Det var fem stykker, - èn mindre enn dem. Mennene foran dem trakk sverdene sine og gjorde seg klar til kamp. Da kom Torleif på en idè hvordan han kunne skremme bort de andre, for han var som vanlig ikke noe lysten på kamp. Torleif som hadde gått bakerst, hadde hoppet inn i buskene i det samme han hadde sett de andre foran på stien. Han trodde de ikke hadde sett ham. Det var tydelig at det hadde de ikke gjort heller, for de bare samlet seg i en flokk, klar til å slåss. Torleif åpnet sekken sin der de hadde hodet på lammet de hadde ofret. Det lå en lang pinne ved siden av Torleif. Han tok den og festet hodet i enden av pinnen. Torleif løftet pinnen forsiktig opp av buskene han satt i. Først var det ingen som så hodet, men da skreik Torleif så høyt han kunne. Alle skvatt og så hodet i buskene. Torleifs menn som visste at det var Thorleif, sto helt stille og så på de andre som løp vekk så fort de kunne. Da de andre var langt inne i skogen, satte Thorleif i å le. Resten av mennene lo også, og Asterix sa: "Du reddet oss igjen du, Thorleif Tänkare"!
En kort stund etter var de tilbake i landsbyen der de overnattet. Der fikk de mat og la seg til å sove. Tidlig neste morgen dro de tilbake til båten. Nå var de fire flere enn da de kom. Olav Kvass-sverd og tre av hans menn var blitt med som avtalt. De to mennene som var igjen i båten fortalte at alt hadde vært stille og rolig.
Da de begynte å ro mot Holmestrand, tok Thorleif fram steinen og begynte på mobiltelefonen. Han var nesten ferdig da han hørte en av mennene rope: "Der, - han vi satte på båten". Thorleif la steinen tilbake i posen og gjorde seg klar til å gå i land. Da de kom i land, så de en bratt sti gå i sikk-sakk oppover fjellsiden. Med Thorleif foran begynte vikingene å klatre oppover fjellsiden. Midt i fjellsiden var det en stor hule. Der stoppet Thorleif og de andre for å hvile seg. Thorleif tok fram mobiltelefonen og gjorde den helt ferdig. Hulen de stoppet i var så stor at det kunne bodd et troll der. Pausen var ikke lang, så det var bare så vidt Thorleif rakk å gjøre ferdig mobiltelefonen. Resten av veien til toppen av fjellet gikk uten problemer.
På toppen av fjellet gikk de bortover kanten en stund før de kom til en høyde. De klatret opp på toppen av høyden og så utover havet. Derfra kunne de nesten se hjem til Brålanda.
På vei til Rafnaberg gård, der vennene bodde, kom de til en landsby. Der sto det en mann i et vindu og holdt på med en gullklump. Thorleif gikk bort til mannen og spurte hva han skulle ha for den gullklumpen. Mannen sa han trengte en god kniv. Hvis noen lagde en god kniv til ham, ville han gi bort gullet. Torleif sa seg villig til å lage en kniv. Mannen ga Thorleif et knivblad og sa at han måtte lage et godt håndtak. Thorleif gikk for å finne noe han kunne bruke til håndtak med en gang. Etter en stund fant Thorleif noen bein fra en elg. Thorleif hadde laget mange ting av elgbein hjemme i Sverige, - så dette kunne han. Det tok bare et par timer å få ferdig kniven. På håndtaket var det fine utskjæringer og bladet hadde Thorleif slipt så det var kvasst. Thorleif tok med kniven til mannen som prøvde den. Mannen så lenge på kniven, snudde og vendte på den. Så sa han: "Bare ta gullet"!
Thorleif visste at det var en treskjærer i et av husene i landsbyen. En av vikingene, Børre, hentet treskjæreren. Thorleif spurte om han ville lage et dragehode til dem for gullstykket. Treskjæreren godtok tilbudet og satte i gang med det samme. Halvannen time etterpå var dragehodet ferdig. En av mennene fikk i oppgave å bære det.
Thorleif og mennene fortsatte mot Rafnaberg gård. De var ikke langt unna. Det hadde begynt å mørkne da de dro fra treskjæreren, og da de kom fram, var det helt mørkt. De ble tatt vel i mot av vennene på Rafnaberg. Thorleif fortalte med en gang hva deres besøk kom av, og at de ønsket å teste mobiltelefonen med en gang. Torleif og to av mennene på Rafnaberg, sjefen og hans beste mann Eirik, gikk ut i skogen. Der tok Thorleif fram mobiltelefonen og forklarte om ånden som kastet en liten pakke med ord til en annen mobiltelefon. Alle tre ventet spent da Thorleif trykket på den eneste knappen på mobiltelefonen. Pip, pip, pip var lyden de hørte. Det var opptatt....... Det var tydelig at noen snakket i de to andre mobiltelefonene. Eirik sa at de fikk prøve igjen neste kveld.
Det de ikke visste, var at Høvding Olav Kvass-sverd hadde stått bak et tre hele tiden. Han hadde sett Thorleif og de to andre gå ut i skogen og bestemt seg for å gå etter. Olav Kvass-sverd var også interessert i å vite om mobiltelefonen virket og se hva dette var for noe spennende, så han bestemte seg for å følge etter Thorleif og de to andre neste kveld også.
Den natten fikk Thorleif nesten ikke sove. Han lå og tenkte på om mobiltelefonen vill virke og hva som ville skje hvis den ikke virket. Neste morgen sto Thorleif opp og tok på seg klærne. Mobiltelefonen lå fortsatt i posen i beltet: Den dagen var Thorleif for seg selv mesteparten av dagen. Han gikk rundt i skogen og kastet kniv på trærne. Thorleif var flink til å kaste kniv, for han pleide å kaste med kniven når han tok en pause fra treskjæring, spikking og når han skrev brev på stein til sin kjære Det var da Thorleif skulle hente kniven som sto i et tre, han så noe som blinket mellom to busker. Han bøyde seg ned og tok opp noe som han først ikke skjønte hva var, - men så oppdaget han hva det var. Det var en gullring. Det første han tenkte på da han så ringen var Berthildur Sköldmö. Hun skulle få denne ringen av Thorleif.
Da det ble mørkt den dagen, gikk Thorleif tilbake til Rafnaberg for å spise. Etter at vikingene hadde spist og drukket, gikk Thorleif, Eirik og Sverre ut i skogen. Olav Kvass-sverd fulgte etter denne gangen også. Da Thorleif ringte denne gangen, ringte det: pip..........pip.......... pip......, og helt plutselig hørte de en stemme som sa "hallo". Eirik og Sverre gikk nærmere og så på denne rare tingen. "Hallo", sa det igjen i mobiltelefonen, så Thorleif spurte: "Er det deg, høvding Oden"? Stemmen i mobiltelefonen bekreftet at det var ham. Thorleif ble så glad og ropte inn i røret. Mobiltelefonen virket så høyt at Oden sikkert fikk vondt i ørene. Olav Kvass-sverd hadde nesten gitt fra seg et rop av bare forbauselse da det hadde svart i mobiltelefonen. Han hadde så vidt klart å holde ropet for seg selv. Nå hadde han bestemt seg for å stjele mobiltelefonen........ Sverre bestemte at Thorleif skulle ha mobiltelefonen på rommet sitt den natten. Thorleif hadde nemlig fått eget rom.
Den natten sovnet Thorleif med en gang han la seg. Midt på natten snek Olav seg inn på rommet til Thorleif og tok med seg mobiltelefonen. Han kom seg helt ut uten å bli oppdaget. Der ventet mennene hans. Olav og mennene hans løp helt tilbake til den stien de hadde kommet opp. Der klatret de nedover i full fart. Da de kom ned til vannet, gikk de forbi skipet til Thorleif som var bevoktet av to menn. Olav hadde sett et skip fra toppen av åsen som ikke var bevoktet. Skipet Olav hadde sett var litt mindre enn skipet til Thorleif. Litt etter var Høvding Olav og mennene på vei tilbake til Borre.
Neste morgen da Thorleif våknet, tok han posen mobiltelefonen lå i. Han ble forskrekket og overrasket da han oppdaget at mobiltelefonen var vekk. Han løp inn til Sverre og fortalte at mobiltelefonen ikke lenger lå i posen hans. Sverre sa at han hadde sett Thorleif putte mobiltelefonen i posen kvelden før. Det var da en av mennene kom og sa at Olav og mennene hans var forsvunnet. Thorleif og Sverre bestemte seg fort for at Thorleif og hans menn skulle forfølge Olav.
Det tok ikke lang tid før Thorleif og mennene var tilbake i båten. De som hadde voktet båten fortalte at en båt lenger borte på stranda var stjålet. Thorleif og mennene hans var klar over at Olav trolig ikke var i Borre mer. Men noen i landsbyen hans visste nok hvor han var.
De gikk i land på samme sted som sist de var i Borre. Også nå lot de to menn bli igjen. Raskt var de framme i landsbyen igjen. Asterix snakket med en mann, men han ville ikke si hvor Olav var. Da kom Thorleif og sa at nå som de hadde dragehodet, kunne de plyndre landsbyen hvis de ikke straks fortalte hvor Olav var. De var tydeligvis ikke lysten på noen kamp, og de fortalte straks at Olav nettopp hadde dratt til noen vikingevenner i Danmark. Under press fortalte de videre at stedet de skulle til i Danmark het Herning. Thorleif og mennene løp tilbake til båten, og like etter satte de seil ut Oslofjorden - mot Danmark.
Vil de finne Olav Kvass-sverd og hans menn i Herning? Vil de få bruk for drakehodet? Hvordan kommer de seg til Herning? Herning ligger jo inne i landet! Vil de finne igjen mobiltelefonen?
